Jeg gir verdens beste ekspertråd

Jeg prøver å lese treningsblader ved ujevne mellomrom. For å bli inspirert og lære nye ting og sånn.

Det funker i teorien. I praksis blir jeg bare sur. Eller, oppgitt.

Så oppgitt blir jeg faktisk.

Så oppgitt blir jeg faktisk.

I dag kjøpte jeg Tara Frisk, et blad som lover meg et “energi-kick”. Men alt jeg fikk var høyt blodtrykk og furteleppe. For bladet er hvertfall 80%  skrull, tull, løgn og bedrag. La meg oppsummere høydepunktene:

Tull og tøys i Tara

  • Nei, faste er ikke en god diett. Det bare føkker forbrenningen, i tillegg til at du blir sulten og gretten.
  • Nei, du kan ikke få mindre søtsug av hypnose.
  • Nei, du blir ikke kvitt cellulittene dine av å få vakuum-massert rumpa di. Cellulitter er som strekkmerker, har du dem, så har du dem. Grunnen til at det ser ut som om de blir borte når du masserer rumpa hardt er at rumpa hovner opp og ser glatt ut. Mm, deilig hoven rumpe.
  • Nei, jeg er ikke tjukk fordi kroppen min har spist mat med som er for “sure” og fått for høyt PH-nivå., Jeg er tjukk fordi jeg elsker å spise kakedeig rett fra bollen med begge hender.
  • Nei, lakrisrot kan ikke “smelte fettet” fra magen din.
  • Nei, jeg vil ikke betale mange tusen for å dra på “Ekstrem renselse” – ferie i Thailand der poenget er å sulte og stikke en hageslange i rumpa for å bæsje ekstra masse. Selv om Tara testet det. Stakkars journalisten. Hun skriver at det var bra for henne, selv om hun kastet opp, ble svimmel og fikk feber. Hun fikk også en detoxdrikk hver dag som bestod av leire og loppefrø (ren cellulose uten næring). Omnomnom.
  • Nei, stjernetegnet mitt kan ikke fortelle  meg hva slags mat jeg bør spise. Venninna mi og jeg har ikke forskjellig type forbrenning fordi jeg er født i mars og hun er født i begynnelsen av april, tro det eller ei.

Når jeg leser sånne ting så tenker jeg at helvete heller, jeg er ekspert, jeg! Jeg er så sinnsykt ekspert.

Idas geniale radikale eksperttips:

  • Spis mat hver dag. Enda bedre – spis flere ganger om dagen! Jeg tror dette er det viktigste rådet mitt. Gjør dette, og du vil få et langt og lykkelig liv.
  • Alle har litt søtsug. Det er ikke å være “avhengig av sukker”. Søte ting er skikkelig digg. Men vi er voksne mennesker. Vi kan ta et eple og la være å ha skapet fullt av sjokolade. Vi kan pusse tenna og gå oss en tur. Ikke snakk om en helt vanlig ting som et skummelt problem du må oppsøke en ekspert om.
  • Alle voksne damer har cellulitter og strekkemerker. Søk “celebrity cellulite” på google og få opp bilde på bilder av situasjoner der kjendisene viser de skrukkete låra sine uten å mene det. Forskjellen på kjendiser og vanlige folk er at kjendiser blir photoshoppa.
  • Ikke skyld på PH-verdien når du har skylda sjøl. Kom igjen. Du vet at de ekstra kiloene kom fra mat du har puttet i munnen din, ikke av en syre-base-ubalanse. Own it.
  • Fett smelter best i stekepanna. Mat smelter ikke fett. Trening kan tvinge kroppen til å gjøre om fettet til energi den kan bruke til å løpe langt eller bygge muskler med. Og så blir litt av fettet brukt opp. Men det smelter ikke.
  • SLUTT Å VASKE TARMEN DIN OMG! DET ER IKKE RENSENDE Å BÆSJE MASSE! (Jeg synes dette poenget fortjener caps lock.) Hvis noe gjør deg svimmel, gir deg feber eller får deg til å sitte timesvis på do er det ikke en “helsekur”. Det er ikke matrester som sitter fast inni magen din som du kan vaske ut. Hvis noe hadde sittet fast i tarmen din, hadde du måttet på sykehus med en gang. Og ikke spis leire. Spis MAT! Se punkt 1.
  • Slutt å ta råd fra noen som mener at personligheten din ble forutbestemt av hvilken måned i året du ble født. Ferdig arbeid.

Ja, der ser du. Jeg er et føkkings geni. Nå slapp du å kjøpe et inspirerende blad for “helse, trening og velvære” – eller for sultekur, hypnose og rumpevask, om du vil. Greit, jeg burde sikkert ikke bli så provosert. Mat og slankeverden er full av skrull. Men vi hadde ikke tolerert tilsvarende rabiate dårlige råd fra andre typer eksperter.

Hvis økonomi-bladene anbefaler alle å grave ned pengene sine i hagen kommer det reaksjoner, selv om teknikken har vært brukt av rike sjørøvere i hundrevis av år. Hvis et matblad sier at laks skal stekes på full guff i minst en time kommer Hellstrøm til å rykke ut med et brøl. Det burde være tilsvarende reaksjoner når store dameblader fremstiller det å sulte seg eller å skylle tarmen som helsetips.

Advertisements

Jeg snakker med min egen blogg

Meg: Du bloggen?

Bloggen: Ja?

Meg: Jeg tror vi må ha en alvorsprat.

Bloggen: Åneiåneihvaharjeggjort? *angst*

Meg: Fått for mange lesere!

Bloggen: Men jeg trodde mange lesere var bra, jeg?

Meg: Joa. Men jeg har en fulltidsjobb. Og en bok å skrive.  Da kan ikke du drive og få førti kommentarer jeg ikke rekker å lese. Du holder meg våken om natten, skal jeg si deg. Dessuten har vi fått….DUDUDUDUM – KRITIKK!

Bloggen: Neeeeei! Ikke kritikk! Du vet jeg hater kritikk! Nå vil jeg gjemme meg under bordet!

Meg: Det skulle du tenkt på før du nærmet deg 4000 besøkende om dagen, frøken oppmerksomhetssyk.

Bloggen: JEG DØR! Jeg har bare levd i litt over en måned! Jeg er en liten BABY! Den gamle bloggen din, Virrvarr.net, brukte to år på å få så mange lesere om dagen!

Meg: Det er flere folk som er opptatt av slanking enn av psykiatri, tro det eller ei. Og da må vi snakke litt ordentlig sammen om hva som er formålet med denne bloggen. Og hvordan vi skal svare folk.

Bloggen: *klynk*

Meg: Vi har skrevet ett innlegg om erfaringer fra Grete Roede-kurs, og ett innlegg om vin og klasse. Særlig Grete Roede-innlegget var skrevet veldig rett fra levra.  Som kanskje ikke var så lurt. Jeg burde nok ha sovet på det. Jeg har fått høre at jeg virker bitter, smålig og arrogant, og det er en kritikk som krever litt selvransakelse fra min side. Jeg vil ikke skrive en “alle vanlige mennesker suger”-blogg. Dette skal være en slankeblogg for ordentlige mennesker, og jeg vil at den skal være inkluderende.

Bloggen: Bah, din hykler. De kjipe folka har jo rett! Du er jo den verste strebern jeg vet om! Du kommer fra et lite drittsted. Ditt eneste mål i livet har vært å karre deg ut av det lille drittstedet. Du hater alt som minner deg om det lille drittstedet. Ja, du er smålig. Ja, du er bitter. Ja, du sparker nedover. Du er faen ikke “inkluderende” eller for “folk flest”.

Meg: ARG! Åja? ÅJA!  Jeg tror folk flest kan kjenne seg igjen når jeg sitter hjemme alene med et godisberg og spiser til jeg får gnagsår i ganen!

Bloggen: …Jeg mener også at noen skrev at “bloggerens problem er at hun har lite selvkontroll.” Den delen av kritikken omfavner du, altså?

Meg: HALLO! Jeg skriver om tvangsspising! Det innebærer nødvendigvis øyeblikk med dårlig selvkontroll! DÅRLIG ARGUMENT!

Bloggen:  Men det bortforklarer ikke påstanden om  “arroganse”Du skjønner at det virker skrytete å snakke om klassereisen sin?

Meg: Men jeg er jo stolt, for helvete! Jeg startet tjueåra mine som pasient på psykiatrisk avdeling. Jeg har jobbet beinhardt for et mer “vellykket” liv. Jeg vet det er harry å snakke om å være stolt av å tjene penger/ha morsom jobb/ha klassereist, men jeg er stolt. Det var verdet det. Det er en enorm forskjell på å bo på institusjon og på å jobbe på et sted man må ha på seg pene klær fordi kongen plutselig kan komme på besøk. Og jeg nekter å late som om den overgangen skjedde uten noen innsats fra min side.

Bloggen: Ok, ok, du er høy på pæra, jeg skjønner det. Men er det så viktig å klatre, da? En del folk i kommentarfeltet mente at det ikke finnes tydelige sosiale forskjeller i Norge lenger?

Meg: Dét sier de bare fordi de befinner seg i toppsjiktet. Serriøst.

Bloggen: En del  sosiologisk orienterte lesere har påpekt at det er en *kremt* ganske sløv klasseanalyse å sortere folk etter hva slags godteri de spiser?

Meg:  Selvfølelig er det ikke en presis analyse av Norges sosiale forhold, gode Gud! Det er en grov generalisering basert på personlige opplevelser. Ikke siter meg i skoleoppgaven deres, barn! Jeg bare synser!

Bloggen: Men helt seriøst: Har dette med sosiale forskjeller egentlig noe å si når det kommer til slanking?

Meg: Ja og nei. Jeg tror det følelsesmessige aspektet er det viktigste. Hovedgrunnen til at jeg har blitt tjukk er at jeg spiser for å døyve vanskelige følelser og fordi det å trene kan gi meg skikkelig angst. Jeg tror det gjelder de fleste som sliter med vekta. Men du slanker deg aldri i et vakuum. En del folk jeg kjenner som har jobbet i offentlig sektor har vært utsatt for det jeg liker å kalle kjekspress. Jeg er derimot i en bransje med mye drikkepress. For meg er det nyttig å ta på sosiologbrillene når jeg skal analysere. Også må jeg være ærlig på at slanketips rettet mot folk som ikke liker å lage mat ikke funker for meg. Skal jeg skrive personlig om spisingen min, må jeg være ærlig på at jeg tilbringer i overkant mange timer på kjøkkenet hver dag.

Bloggen: Noen må gi slanketips til de feite kokkene, også?

Meg: Nettopp. Men det er ikke det viktigste temaet for bloggen! Her skal vi skrive om angst og skam – lystige temaer som angår oss alle!

Bloggen: Apropos angst! Det har jo kommet noen skikkelig kjipe kommentarer! Hvordan går det med angsten da?

Meg: Jeg tar det som et tegn på at vi har nådd kritisk masse.

Bloggen: Bra du kan se på det sånn! Jeg gjemte meg under skrivebordet og ulte, jeg. Jeg vil jo gjerne bli likt. Men jeg ble jo født i april…

Meg: Ro deg ned! Jeg kommer til å skrive på denne bloggen til jeg har gått ned i vekt og greid å holde meg der en stund. Frem til da skal du handle om alt jeg trenger at du handler om. Så ego er jeg faktisk.

Bloggen: Men duuuuu?

Meg: Jaaaa?

Bloggen: Skriver du først og fremst dette selvransakende innlegget fordi du spiste for mye Twist i helgen og gikk opp en kilo?

Meg: *holder fingrene i ørene og synger lalalalalala*

Bloggen: JEG VISSTE DET! Alt dette styret fordi du er stresset over ditt eget bukfett! Vel, da må du skjerpe deg! Legg fra deg kaka!

Meg: …Og løp deg en tur. Jeg vet. *knyter skolissene*