Rødvin er middelklassens godis

Da jeg begynte å slanke meg, var jeg forberedt på å måtte si nei til kroneis, marsipangris, ostepop, brus, marshmallows, pizza, pannekaker, M&M’s og sjokoladekjeks i store mengder. Sånn ble det ikke. Det er påfallende lite ostepop i livet mitt med mindre jeg kjøper den selv. De eneste gangene jeg må takke nei til godteri er på jobben fordi det hender det står en skål med kremtopper fremme. Men det er ikke mange kalorier i én kremtopp og siden det er frekt å momse hele skåla på egenhånd klarer jeg å begrense meg.

Jeg er i et miljø der det er relativt enklet å slanke seg. Det handler mest om klasse. For jeg har klassereist. Jeg er ikke fra “arbeiderklassen”. Det ville krevd at folk rundt meg hadde hatt, vel, arbeid. Jeg kommer fra et miljø der det er normalt å få pengene fra NAV. Da jeg beveget meg fra “Takk for maten, staten” til øvre middeklasse, var det mange livsstilsmarkører som endret seg.

Her er ting jeg nesten aldri ser mer:

  1. Folk under 40 år som røyker sigaretter.
  2. Folk med en KMI på mer enn 35 – uansett alder.
  3. Bollepose fra Gudesen.
  4. Løsvektgodis fra Svinesund.
  5. Mariekjeks, Safarikjeks, Gjendekjeks, Gullvafler, Pepitakjeks osv.
  6. Grandiosa, Big One, frossenlasgne, kebabpizza.
  7. Seigmenn, Sursild, Nonstop, Bamsemums, Fox, Dumle, Smørbukk, Smil osv.
  8. Noe som helst fra Toro.
  9. Thousand Island, Hamburgerdressing, hvitløksrømme.
  10. Baconpølse fra Narvesen, Mr. Lee, alt som kommer med pomfrittkrydder.
  11. Folk som sier at de hater vegetarianere og ler av grønnsaker.
  12. Ostepop, baconcrisp, Pringles, pottis med dipp.
  13. Hele plater med melkesjokolade som lørdagsgodt til én person.
  14. Spis så mye du vil-pizzabuffeter.
  15. Rislunsj, Kos, noe som helst “Piano”.
  16. Fenomenet “kakebord”.

Da jeg klassereiste forsvant alt dette ut av livet mitt sammen med skumbilene, hamstringen av julemarsipan i januar og loff som en viktig del av hverdagsmaten. Nå er jeg i et miljø der det å være tjukk gjør meg til en minoritet. Jeg prøver å ikke tenke: “Ågud, jeg er den eneste tjukke på kontoret/ den eneste feite som skal snakke på konferansen/den tjukkeste på dette møtet/den tjukkeste på denne festen”, men det er likefullt sant.  I følge levekårsundersøkelsen fra 2008 har 29% av alle østfoldinger en KMI på 27 eller mer. I Oslo er det 17%. Det gir utslag i mengden Safarikjeks man blir utsatt for i løpet av en uke.

Det betyr ikke at det mangler utfordringer for meg i denne nye middelklassetilværelsen.

Her er en liste over det de høyt lønnede og høyt utdannede spiser istedenfor Smil:

Middelklassens godteri:

  1. Olivenolje. Ja, det er sunt. Ja, det er bra for hjertet. Men det er fortsatt nesten 1000 kalorier i en deciliter. 
  2. Smør. Ikke Bremyk. Ikke Bredlett. Nei, Kvitseid-Røros-Brimi-smør som smaker himmerik. Og like kaloririkt som oljen.
  3. Nøtter.
  4. Fancy ost og serranoskinke.
  5. Hjemmelaget dessert.
  6. Rødvin, hvitvin, sterkøl, kvalitetssprit, fancy drinker, champagne, utepils, gjenta.

For meg er alkoholen definitivt vanskeligst. Litt olje, litt smør, litt nøtter, litt brie, litt dessert- det kan jeg bake inn i kaloriene mine. Men forskjellen på fancy ost og rødvin er at folk har forventinger til hvor mye og ofte du skal putte det i munnen.

Jeg pleide å være i en verden der folk drakk for å bli fulle. I middelklasse-land er alkoholen del av hverdagen. Det er flaut å bli full. Alle fine ting inkluderer alkohol. Åpning av et eller annet? Musserende! Et viktig møte? Det må avsluttes med alkohol! Konferanse? Det blir drikking etterpå! Middag? Det er selvfølgelig vin til. Middag med jobben? Vinpakke! Takk for hjelpen, talen, innsatsen – her er alkohol! Det er sol! Alkohol!

Og det er ikke vodka med vaniljesmak og fanta exotic, for å si det sånn. Vin som er tilpasset maten du spiser, kjøpt fra Polets bestillingsutvalg, vin du både skal drikke med andakt og glede deg til og snakke om. Øl folk har brygget selv. Rødvin folk har lagret selv. Rødvin folk har sovet i kø utenfor Polet på Briskeby for å kjøpe. Drinker folk har vunnet priser for. Drekka du må lese deg opp på.

Det smaker fantastisk. Det er høykvalitetskos. Men realiteten er at det er sosialt vanskelig å si nei til – og nesten umulig å kombinere med vektnedgang. For alkohol er ikke bra for oss. 

Den kjipe sannheten om alkohol

  1. Alkohol har flere kalorier enn karbohydrater og protein. Det er 7 kalorier pr gram alkohol, mens det er 4 kalorier i ett gram karbohydrat. 
  2. De sier at rødvin inneholder sunne antioksidanter, men du får i deg det samme stoffet om du bare spiser druene. La oss slutte å lure oss selv.
  3. Når de sier at vindrikkere er sunnere enn øldrikkere, handler det om at folk som drikker mest pils spiser mer potetgull og folk som drikker mest vin spiser mest oliven. (Altså klasse, ikke om helseeffektene av rødvin.)
  4. Alkohol bremser forbrenningen din. Det er fordi kroppen roper “Ups, giftstoff! Det må leveren forbrenne før vi går løs på all den andre maten!” Og så er den vanlige forbrenningen din i sneglefart til kroppen har gjort unna alkoholen. Du bruker ca. 2,5 timer på å forbrenne et glass vin. En flaske rødvin har “bare” 500 kalorier (omtrent en middag), men kroppen er ikke ferdig med å kvitte seg med alkoholen før 14 timer senere.
  5. Selv om du føler deg avslappet når du drikker, blir kroppen stressa og skiller ut stresshormoner. Disse stresshormonene gjør at mer av maten du ikke får forbrent lagrer seg som fett på vommen. Derav fenomenet ølmage.
  6. Du spiser mer når du har drukket mye, fordi selvkontrollen blir lavere.
  7. Hvis du trener, har alkohol en negativ effekt på restitusjonen av musklene. Og det er tyngre og vanskeligere å trene dagen derpå…

Jeg prøver å finne balansen her.

Min løsning til nå:

  1. Jeg drikker ikke mer enn tre vinlgass i uka nå som jeg slanker jeg. Og jeg drikker ikke alle tre på en kveld. 
  2. Jeg prøver å sjenke i glasset mitt selv. Ett vinglass = 1,5 dl vin, men folk er rause og snille og gir deg glatt to-tre dl.
  3. Jeg drikker langsomt, og lar glasset mitt stå halvfullt så folk ikke skal føle seg kallet til å sjenke i mer til meg.
  4. Jeg drikker de tre vinglassene sammen med folk jeg er veldig glad i. Det er ingen grunn til å bli sosial-brisen på minglefester der jeg skal dele ut visittkortet mitt.
  5. Jeg kjøper alkoholfri øl og får det i økglass når jeg er ute. Det er litt færre kalorier, og det føkker ikke forbrenningen. Og jeg slipper spørsmål og folks “Ånei, drikker ikke du? Synes du jeg drikker for mye? Du burde kunne unne deg mer- ikke vær så kjip”-prat.
  6. Jeg lager flere sosiale avtaler som ikke involverer alkohol, som spaserturer.
  7. Jeg drikker ikke sprit, og jeg drikker bare øl fra 3,3 dl-flasker.
  8. Jeg setter meg ned med kalenderen hver søndag og spør meg selv: “Hvor er jeg invitert denne uka? Hvor kommer det til å bli alkohol? Hvor skal jeg drikke og hvor skal jeg være edru?” Og så bestemmer jeg meg på forhånd.

De tynne menneskene rundt meg drikker en flaske rødvin og sykler  i Marka etterpå. Jeg er hverken slank nok eller sprek nok til å gjøre det, men jeg tror ikke det er så sunt uansett. Vi drikker for mye. Sorry, middelklassen.

Advertisements

41 thoughts on “Rødvin er middelklassens godis

  1. Kjenner meg igjen i mye du skriver. Vil si jeg er født inn i “middelklassen” og en del matvaner du beskriver får bjeller til å ringe. Fatter’n er gira på gourmet og maten skal helst lages fra bunnen av. Får se hvor mye jeg tar med meg videre.

    Ps: Seranoskinke på hjemmelaget pizza er digg, for ikke å snakke om chorizo pølse

  2. Mye interessant her, og ting å lære seg også. Jeg har alltid hørt at øl legger seg på vomma uansett alkohol, men det er kanskje ikke sant, da? Hvordan alkoholen bremser forbrenningen har jeg aldri forstått før du forklarte det. Takk!
    Jeg har vel også klassereist litt. Eller “bumpet”, siden jeg nå får pengene mine fra NAV og da er kommet under arbeiderklassen igjen. På et vis. Men det er ting å kjenne igjen.
    Men det er stadig mer vindrikking i arbeiderklassen også, så bildet vil nok nyansere seg litt. Og hva er klasse? Handler det om kultur eller penger?

  3. Har samme utfordringene som deg, og har også tatt Munkholm i ølglass-trikset noen ganger.

    Et annet tips: Farris eller Club soda med is og en sitronskive ser akkurat ut som gin tonic!

  4. Det jeg tenker når jeg leser dette, er “stakkars deg”. Og jeg blir litt nysgjerrig på hvorfor øvre middelklasse velger seg alkohol som snop. Jeg innbiller meg at noe av poenget er å vise frem viljestyrken og kontrollen i møte med noe slikt, det blir en måte å skille klinten fra hveten. Men det kan godt være jeg tar feil. Selv har jeg vokst opp i et relativt velmøblert hjem, men tror jeg i grunn har dumpa ned i arbeiderklassen nå, i alle fall økonomisk. Og jeg må si meg sjeleglad for det, det høres mye mer ålreit ut å ta seg selv litt mindre høytidelig enn det jeg oppfatter de du snakker om som, dessuten hadde jeg ikke orka et slikt alkoholpress. Alkohol er virkelig ikke så stas.

    Lykke til i balansejakten!

  5. Veldig interessant blogginnlegg av flere grunner, men spesielt blir sosiologen i meg trigget av beskrivelsene dine av hvilken “smak” man har, avhengig av hvilken klasse man befinner seg i. Måtte sporenstreks lete opp skjemaet fra Distinksjonen (Bourdieu), ligger ute på blogg nå. Regner med du har sett det før, men kan jo være interessant for andre også! 🙂

  6. Shit. NÅ er jeg glad jeg uansett har slutta å drikke, nå. Og det er overraskende lett, selv om absolutt alle i hele verden tror jeg er gravid. Jaja, det vil vise seg at de tok feil om ni måneder:) Men om det er drikkepress i middelklassen? Åja.

    • Man kan alltids takke nei, men det følger ofte en “hvorfor vil du ikke ha?” eller lignende med. Det er slitsomt i lengden å hver eneste gang måtte forsvare hvorfor man ikke ønsker. Mange virker å ta det personlig og blir opprørte når man ikke drikker. Hvorfor? Det vet jeg ikke.

      • Mange føler skyldfølelse og tenker at de burde også drikke mindre Og sånn er det med trening og fornuftig spising også. Man må ofte gjøre det litt diskret og late som man spiser litt mer av den usunne maten for ikke å provosere.

    • Det er kjempevanskelig takke nei til alkohol. Man må ha en unnskyldning som gravid, sykdom eller at man kjører bil, ellers blir folk mistenksomme. Det går ikke bare an å ikke drikke. Selv er jeg en middelklasserødvinsdrikker, men har mange venner som ikke drikker alkohol og har sett hvordan de gang på gang må forsvare at de ikke drikker.

  7. Hihi, må si jeg kjenner meg igjen i de to første listene altså. Ikke at jeg har foretatt noen særlig klassereise selv. Er fortsatt fattig student. Men vennekretsen er av et litt annet klasselag enn meg. I hvertfall etter nøtter-olivenolje-og-fancy-ost-skalaen å bedømme.

    Forøvrig kan jeg i det minste trøste meg med at selv om det ikke er enklere (sånn sosialt sett) å være avholds, er det hvertfall ikke særlig komplisert. 😉

  8. Pingback: Kaffesnobberi |

  9. Jeg elsker denne bloggen! Du skriver det jeg tenker! Eller hvertfall burde tenkt, hvis jeg hadde klart å ordlegge meg like elegant og smart som deg.

  10. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    🙂

  11. Jeg er 23 år gammal, ikke kristen eller gravid eller noe (da jeg er en mann). Klarer fint å si nei til alkohol. Sier det som det er, jeg trener styrke, alkohol er ikke bra når du skal bygge muskler. Ikke noe verre enn det.

  12. Livet må fremstå som komplisert når ting som dette behandles så dyptpløyende. Jeg får jo bekreftet av kommentarfeltet under artikkelen at folks forhold til alkohol lett kan defineres som tvangsnevrotisk…

  13. Det er faktisk bare til å takke nei. Og er det noen som er så frekke om å spørre hvorfor så er det ganske enkelt bare å si “Jeg har ikke lyst på, ellert takk”. Og hva de sitter igjen å tror etterpå er vel egentlig det samme, for de du bryr deg om kjenner deg og vet grunnen og vil dermed ikke mase på deg om det.
    Man kan ikke gå rundt å gjøre andre tilfredse, men man må gjøre seg selv tilfreds. 🙂

  14. First of all,there are In wine substances that support the resistance of the human body, making you resilient against the flu and colds .Also The alcohol present in the wine has a blood thinning effect allowing better blood flow to all organs (including brains and genitals), ensures better metabolism which in turn creates physical and psychological well-being. The ingredient that makes red wine so healthy is resveratrol, that can be found in many plants and fruits. The results of these scientific studies also point out that resveratrol stimulates additional activity of mitochondria. These are energieveranciers of your body cells, essential for a long and healthy life. But if you are not a carrier of the gene SIRT 1 than resveratrol does not work. Wine also lawers risk of prostate cancer, protects against heart disease , can prevent dementia, lower risk of kidney stones.So 2 glasses of red wine a day is a thing to do , especially if you are a middle class person who would like to follow the “ healthy life” trend:)

    • The mortality curve of alcohol dosage is J-shaped: Yes, low to moderate alcohol intake is shown to reduce mortality, BUT the detrimental effects (and large mortality increase) once the dose exceeds one or two units daily are so great that I think I’ll stick to recommending my patients wanting to follow the “healthy life trend” excercise, fruits and veg & cutting cigarettes for now.

      (About 100 000 Norwegian alcoholics will probably not appreciate your argument about alcohol increasing psychological well-being).

      • Well , unfortunatly we are talking about the irony of Trend here . In many parts of europe it is supported by doctors and is a general recommendation which does appeal to a large group of people that btw eat their fruits and veg and excercise and even dont smoke- thats the New Trend we talk about here .I only present it as a fact and not a personal opinion.
        ( There was no offence ment to any group of people here yet I cant change statistics and researches that are based on 2 consumptions a day for a healthy people with no bad habbits.)

  15. Jeg kjenner jeg blir delt i to av denne posten. Dels fordi du sannsynligvis har rett på mange punkter, og dels fordi du skriver veldig sort hvitt. I tillegg fremstiller du middelklassen som en saueflokk. En ting jeg er sterkt uenig i, er at disse menneskene ikke drikker seg fulle. Kanskje i din krets, men i svært mange av de jeg har opplevd er det en annen historie. Det verste er at andakten man kanskje bør ha over flaskene med Champagne eller eksklusiv Pomerol. Lite er mer provoserende enn fylla på luksusvin. Man kunne like godt drukket Gato Negro. Noe som forøvrig gjelder storparten likevel. De ville ikke kjent forskjell under hovedretten en gang. Igjen, sauer i flokk. Så har du andre siden, de som ikke har mest. Men som setter pris på det de har, og som også unner seg den samme luksusen med andakt fra tid til annen. Men hva er det med bruk av klasseskiller? Generasjonen jeg er del av har så det monner. Vi kom oss inn på boligmarkedet i grevens tid, og selv i “lavtlønnede” yrker velver vi oss i forbruk. I motsetning til våre foreldre som brukte 70% av inntekten sin på mat og husholdning, bruker vi 10%. Resten går i vin, biff, skinke og svindyre oliven. Her kommer også uilk bakgrunn og uilk oppvekst inn. Middelklasse, overklasse og underklasse er plutselig blandet. Man ser ikke de store forskjellene likevel. Eller er det bare jeg som opplever det sånn? I dag måles uansett status i mengden fritid og egentid. Hvor mange mil du har på sykkel i uka. Er du blant de som har mest, spiller det liten rolle hvilken klasse du kommer fra eller aldersgruppe du tilhører. Du tilhører sykkelmiljøet. Dét laget. Kanskje smører noen litt tykt på, og må finne frem konfirmasjonsdressen for å passe inn på fest. Men de blir bedt. Jeg tror at det jeg forsøker å si er at jeg er uenig i at vi har så tydelige klasser. Og at du definerer din klasse så tydelig plager meg litt. Kanskje klassereisen har gått litt til hodet på deg likevel? Eller kanskje er det jeg som ikke ser greia. Uansett. Takk for en post som fikk meg til å tenke.

    • Jeg er imponert, og også lettet over at noen klarer det. Tendensen er dessverre motsatt,nemlig at folk som kommer fra NAV-er-miljøer selv blir NAV-ere.

  16. Interessant og tankevekkende innlegg!

    Og til de to kommentarene over: Gratulerer, dere beviser igjen hvor innegrodd janteloven er i Norge.

  17. Interessant innlegg.
    Jeg har vokst opp som det du vil kalle “øvre middelklasse” antakelig. Oslo Vest, blåruss, hele pakka. Jeg fikk ikke barnemat som liten, men moste grønnsaker og etterpå grønnsaksvannet til å drikke. Moren min har aldri kjøpt ferdigmat noensinne, og hver middag har tatt omtrent tre timer, hver dag, hele min oppvekst, og alle måltider skal spises sammen. Foreldrene mine har som regel ett glass vin til maten, dog bare ett. Jeg har aldri hatt problemer med å holde vekten – sunne middager kombinert med å bli presset til turn, tennis, dans osv. Det skal riktignok sies at presset til å være slank ikke alltid har vært lett.
    Jeg ser ingen grunn til å si at innlegget ditt er “generaliserende”. Det er ikke nedsettende ovenfor middelklassen, som uansett om de drikker mer til hverdags, klarer å holde seg slanke.
    Derimot ser jeg ikke hvorfor du avslutter med “sorry middelklassen”?. Som om det er noe de har misforstått? Alle vet at alkohol er en dårlig idé kombinert med vektnedgang. Men – som du sier – det går helt greit for dem som kun skal vedlikeholde vekten, eller maks ned 3-4 kilo. Og de er heller ikke pliktige å holde tilbake for din skyld. Alle har sine “guilty pleasures” i det daglige liv, for noen er det søppelmat og for andre er det vin.
    Jeg er selv slank men skal ned et par “forfengelighetskilo” før sommeren. Ett glass tørr hvitvin er 81 kcal og en Gin Tonic (laget med lett tonic) er 54 kcal. Det kan jobbes inn i tillatt kaloriintak (vektnedgang bunner tross alt ut i kalorier ut minus kalorier inn).

  18. Himmel, for noen kommentarer du fikk på slutten her! Men jeg liker bloggen din, den er inspirerende, jeg får lyst til å bytte ut iste med vann i enda større grad, og bevege meg en del mer enn jeg gjør. Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsene dine, såklart, det gjør jeg jo som regel, du skriver så ærlig og rett fra røynda. Vennligst drit i kommentarfeltet og fortsett med greia di, du er så fornøyelig å lese. Har lyst å henge ut en dag!

  19. Haha, gjett om jeg kjenner meg igjen. Jeg er født og oppvokst i middelklassen (akademiker med akademikerforeldre) og driver nå for første gang i mitt liv og prøver alvorlig å gå ned et par kilo. (Er i og for seg ganske stolt av å være vestlig kvinne på snart førti som aldri har slanka seg før, men ergrelsen over å ikke komme inn i yndlingsbuksa lenger fikk overtaket på stoltheten …) Jeg har sjelden problemer med å styre unna potetgull, og boller husker jeg ikke sist jeg spiste. Sjokolade er noe som har 70 prosent kakao og inntas i tigramsporsjoner. Men rødvinen er min bane. Dele en flaske med husbonden på fredagskvelden, for litt skal man jo kose seg, og det skal man jo på lørdag også … Og det derre vinglasset kroppen og hjernen roper høyt på etter en lang arbeidsdag, som tar brodden av stress og prestasjonsangst og dessuten *fortjener* man jo å slappe av med det glasset, for man jobber jo så hardt, og til alt overmål bor jeg p.t. i et land hvor vinen er både god og billig. Sukk. Må enten skaffe mer selvdisiplin eller gjøre som mannen sier og kjøpe nye bukser … men det er jo å gi seg … og sånt gjør jo ikke flinke middelklassepiker …

    • Og nevrotisk som man er, så begynner man etter å ha slengt ut av seg en kommentar å lure på om den kanskje kunne tolkes som blærete og teit, “hah, jeg har aldri slanka meg før, jeg”, liksom. Og det var jo ikke dét man ville si. Tvert imot, så mye som jeg sliter med å kvitte meg med et par pysete små kilo, så får jeg stadig større respekt for dem som har større vektproblemer å hanskes med. Og kjenner meg veldig igjen i veldig mye du skriver selv om jeg altså har en litt annen bakgrunn … Var det jeg ville si. Bare så det ikke er noen tvil.

  20. Holy crap, jeg digger alt det du skriver! Sant, sant og sant. Ikke minst butter det når man skal prøve å holde seg unna alkohol en liten stund. Da innser man hvor ofte det faktisk dukker opp (som beskrevet). Skal deles i stort monn 🙂

  21. I kitchen remodeling have a hot pan; nothing good on it finally.
    And you just take a bite. You could also go
    in for certain products. On the other hand,
    could be obtained using cupboard ranges from many alternative producers,
    at many ranges of quality.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s