Den lange motivasjonslista

Det er vanskelig å si nei til sjokolade. Det er enda vanskeligere å si nei til øl. Derfor har jeg laget meg en huskeliste med gode grunner til at jeg faktisk skal si nei. Og fortsette å si nei en stund. Ok, noen av grunnene er bedre enn andre sånn objektivt sett. Det viktigste er at jeg tror på dem når jeg står foran fatet med nybakte boller og gjerne vil spise…ti? Tolv? Tjue? Og jeg bruker dem til å dytte meg ut døra når jeg ikke vil trene.

20 grunner til å legge vekk kaka og løpe en tur:

  1. Jeg har en familie der folk får høyt kolestrol og hjerteproblemer fra midten av 50-åra. Det er en veldig god grunn til å få opp pulsen og slutte med smør. 
  2. Jeg har en familie der damene blir benskjøre. Det er en god grunn til å trene mer styrke og få i seg mer kalsium.
  3. Jeg vil gjerne gå med shorts på sommeren uten å føle meg ubehagelig selvbevisst.
  4. Jeg vil løpe til trikken uten å hive etter pusten hele veien fra Schous plass til Skillebekk.
  5. Jeg vil ha et minst mulig trøblete svangerskap, og å være tynnere og sprekere før man legger på seg gravidkiloene er visst en hit, har jeg hørt.
  6. Jeg vil slippe å høre legen si “Vel, du har jo litt….overvekt….” som forklaring på rare ting på blodprøven min.
  7. Jeg har hatt en prolaps og vil ikke at den skal komme tilbake. Da hjelper det å bli litt tynnere og sprekere.
  8. Jeg vil ikke kveppe til og bli plutselig skamfull hver eneste gang jeg ser et bilde av meg selv i helfigur.
  9. Jeg vil gjerne slippe blødende gnagsår på innsiden av lårene når jeg går meg kjole i varmen. Jeg har hørt at mindre lår hjelper.
  10. Jeg vil at mine fremtidige barn skal ha en mor som både mestrer sykkelturer, skiturer og fjellturer.
  11. Jeg vil bli mindre emo, og trening og bra kosthold hjelper å stabilisere humøret.
  12. Jeg vil kunne gjøre mer fancy yogaøvelser, og jeg tror det blir lettere å strekke armen rundt ryggen og ta seg i tåa når ryggen blir litt mindre brei.
  13. Jeg vil være i så god form at vanlige gjøremål, som bæring av tunge handleposer, løfting av flyttebokser og lignende blir mindre slit.
  14. Jeg vil gjerne bli gammel og dø med minst mulig faenskap underveis. Selv om å være tynnere og sprekere ikke er en friskhetsgaranti, er det å være tung og treig en faenskapsgaranti.
  15. Mens vi er inne på det: Jeg gjør dette som en del av kampen mot dødsangsten
  16. Det er irriterende å bli svett under valkene.
  17. Nevnte jeg dødsangsten?
  18. Jeg vil bli mindre sint på meg selv. Det er påfallende hvor mye jeg hater meg selv etter å ha satt til livs en boks sjokoladeis alene.
  19. Jeg vil gjerne slippe att verdens helseorganisasjon kaller meg “feit”.
  20. Når du har en svær vom, som jeg, ligger det masse flesk inne i buken og moser leveren min. Det er ikke bra for helsa.

Legg merke til at “bli vakker og ven” ikke er på lista. Klart – jeg har lyst til å bli smukk som bare det, jeg. Men når idéen om “smukk” står mellom meg og sofaen  – eller meg og sjokoladeisen, så taper alltid “smukk”. Jeg tenker: “Buahahahaha, jeg skal være stygg hele livet uansett, jeg kan like godt spise alle tingene i hele verden, tusen kanelboller og et badekar med ostepop!”

Derfor må jeg slå bordet med skammen og døden, med den ekle følelsen i kroppen når lårene gnisser ot hverandre, vissheten om at leveren blir most bak noen kilo med lysegult bukfett. Jeg må tenke “plutselig hjertedød, plutselig hjertedød, økt sjangse for PLUTSELIG HJERTEDØD!”

Det er ikke positiv tenkning. Jeg vet, jeg vet. Jeg burde sikkert sett på ostepopen og tenkt “Åh, for en usunn gul kengurubæsj. Full av salt og palmeolje. Nei, mitt hellige tempel av en kropp skal få et deilig eple istedet. Mm, eple!” Men det gjør jeg jo ikke. Hvis munnen min hadde fått bestemme, ville jeg levd på ostepop og bare ostepop. Iskwew skriver om hvorfor potetgull er den perfekte, vanedannende maten i dette blogginnlegget.  Da holder det ikke med en vag idé om at jeg skal bli “pen”.

Hva sier du til deg selv?

Advertisements

8 thoughts on “Den lange motivasjonslista

  1. Eg valgte å gjere det slutt med min store kjærleik, trøyst og lidenskap for nokre månader sidan. Eg elskar sigaretter. Det var kjærleik ved første trekk då eg var 14, og sjølv om eg har slutta i lange periodar av omsyn til babyar inni og utanfor magen, har lidenskapen aldri slokna. No har eg innsett at eg alltid kjem til å elske sigaretter. Eg kan ikkje vente til dødsangsten og skammen skal kvele den kjærleiken. Eg må tenke at dette er han fyren som er søt som honning og gir meg den ultimate elskov, men han slår meg faktisk. Han denger meg, og ein dag vil det ta livet av meg. Så eg må gjere det slutt.

    • Åh, det er en bra og fæl metafor! Den voldelige kjæresten som ikke er bra for deg! Det er nok en god metafor for mitt forhold til en del type mat. En klok venninne av meg sa at hun ikke kunne slutte å røyke før hun innrømmet akkurat hvor mye hun elsket å røyke. Det er nok litt som mitt forhold til kjeks. Åh, kjeks.

  2. Jeg synes du har veldig gode og riktige grunner. Jeg har troa!

    Lover å ikke prakke på deg sjokoladekjeks neste gang du kommer på besøk. Frukt og farris! 🙂

  3. Hei Ida,

    Veldig inspirerende og morsom blogg! Har vært på en lignende – og her må jeg få lov til å bruke det litt kleine, men betegnende ordet – reise.

    Min motivasjonsliste for å eksempelvis la være å spise femten sjokoladeboller, eller å feire min hang til søte bakevarer ved å putte i meg så mange jeg overhodet greier, er som følger:

    – Jeg orker ikke den konstante følelsen av sult, som man jo opparbeider seg etter å ha overspist i lengre tid, og spesielt etter overspising av raffinert sukker. Hver overspising bringer meg nærmere den konstante sultfølelsen. Det er faktisk ganske fantastisk bare å ikke måtte bekjempe impulsen “småsulten” døgnet rundt. Og i motsetning til ved nikotinavhengighet eller alkoholisme, er det mulig å lære seg spise én eller to solskinnsboller, men først etter å ha ryddet opp i topplokket, stabilisert blodsukkeret og vent magesekken til mindre porsjoner. Godteri er ikke forbudt, men det er forbeholdt lørdag kveld eller spesielle anledninger. Jeg har også lov til å hygge meg med noe godt å spise, men hver dag er ikke en fest.
    – Det er jo så mye god mat i verden å spise, hvor jeg ikke må begrense meg hardt på mengde. Nå er det for eksempel bærsesong.

    Ellers sørger jeg for å huske på at jeg ikke er et forferdelig menneske dersom jeg faktisk skulle finne på å spise femten sjokoladeboller, på tross av alle gode forsetter. Alt er ikke tapt av den grunn. Svart/hvitt-tenkning er djevelens verk generelt i livet og en fiende i å nå vektmålet.

    Min motivasjonsliste for å komme seg på trening:

    – Det er gøy gøy GØY! Det er gøy å danse, det er gøy å gjøre yoga! Det blir etterhvert gøy å løpe. Det er gøy å føle at man langsomt blir bedre på noe man øver på.
    – Jeg blir også rent fysiologisk i et rasende godt humør.
    – Helse. Da jeg var tjukk hadde jeg vondt i ryggen, konstant hovne ankler, et blodtrykk som begynte å nærme seg høyt, et kolesterolnivå som begynte å nærme seg høyt, og jeg fikk megalett beinhinnebetennelse.
    – Jeg føler meg flinkere enn de som ligger hjemme på sofaen, og jeg gidder ikke late som det ikke betyr noe.

    Jeg prøver dessuten å omtale den fysiske fostringen jeg til enhver tid bedriver mer spesifikt enn med ordet “trening”. For eksempel sier jeg at jeg har danset når jeg har trent dans, eller at jeg har løpt. Årsaken er at trening ofte blir assosiert flinkhet og prestasjon. Flinkhet og prestasjon kan få både en og flere til å føle seg stressa eller å få dårlig samvittighet, og det er jo ingen vits.

    Heia deg! Skriv masse mer!

    Mvh meg 🙂

  4. (…og jeg ser at jeg i nesten samme åndedrag sier at trening får meg til å føle meg flink, samtidig som jeg argumenterer for at det er et mål å ikke linke trening for hardt og heftig til flinkhet. Kropp og slanking er et tema jeg forbeholder meg retten til å være både selvmotsigende og ambivalent rundt)

    Mvh meg igjen 🙂

  5. Jeg syntes det var veldig interessant å lese i Heidi Grant Halvorson sin bok “Succeed…” (også en undertittel jeg ikke husker, du finner den på Amazon) om at det i mange tilfeller (ifølge hennes forskning) lønner seg å ha negativ motivasjon – “prevention goals” – der du altså gjør noe fordi du vil unngå at noe negativt skal skje. Særlig gjelder visst dette når det å nå målet er en lang prosess med forventede tilbakeslag og fristelser underveis…….

    Negative thinking: It works, bitches!

    (Boken anbefales på generelt grunnlag.)

    PS. Dritbra blogg.

  6. Lista mi er superkort: SØVN. Jeg har periodiske søvnproblemer som festlig nok ser ut til å bli verre jo eldre jeg blir. Og jeg har hittil bare funnet én ting som minner om en kur: Fire treningsøkter i uka. Den vidunderfantastiske opplevelsen det er å sove som et barn, natt etter natt, er verdt ganske mye slit og smerte.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s